Begreper om trening

Mange begreper dukker opp når treningsprinsipper og treningseffekt omtales. Ikke alle av oss er like godt kjent med betydningen av begrepene, behovene og interessen for dette varierer naturlig nok også. Noen enkle definisjoner kan uansett være nyttig.  


Aerob trening

Trening på et aerobt intensitetsnivå, dvs. kroppen får nok oksygen til å dekke forbruket, altså oksygenopptak = oksygenbehov. 

Aerob trening – evnen til å tåle aerob belastning, dvs. intensitet opp mot et nivå hvor oksygenopptaket ikke lenger tilfredsstiller oksygenforbruket.

Anaerob trening

Trening på et nivå hvor det forbrukes mer oksygen enn det hjertet og lunger klarer å skaffe og melkesyre akkumuleres.  

Anaerob kapasitet – evnen til å opprettholde anaerob belastning/intensitet. 

Laktatnivå

Surhetsgrad i musklaturen, dvs. mengden akkumulerte slaggstoffer. 

Pulstrening

Trening med pulsmåler og hvor treningsintensitet styres av pulsen og de pulsmålene man har for treningen (treningspuls: f.eks. 70 % av makspuls).

Makspuls

Den maksimale frekvensen hjertet klarer å slå. Her er det store individuelle forskjeller og du bør måle egen makspuls. Makspulsen synker med økende alder. Du finner makspuls ved å kjøre full innsats sykling eller løping i motbakke i 20 – 30 sekunder. NB! Husk god oppvarming først.

Hvilepuls

Hjertefrekvensen uten belastning, f.eks. rett etter søvn/hvile. Varierer noe fra dag til dag. Snittmåling etter 4-5 morgener gir derfor mest riktig resultat.

Treningspuls

Pulsnivå man bør ligge på for den aktuelle treningen. Treningspuls er et individuelt mål, ettersom den er relatert til den individuell makspulsen.

Kondisjonstrening

Trening for å øke kroppens aerobe kapasitet, dvs. evne til å klare lett til moderat hard belastning over en viss tid.
Beskrivelsen av treningsintensitet, metoder og treningseffekt som følger på de neste sidene er basert på boken «I form på sykkel» skrevet av Johann Kaggestad. «I form på sykkel» anbefales for alle som ønsker å lese mer om temaet.


Treningsintensitet

Treningsintensitet kan grupperes i 4 nivåer, hvor form og ambisjoner avgjør hvor mye av treningen som skal legges på de ulike nivåene.

Nivå 1

Rolig trening, treningspuls 50 – 60 % av maxpuls. Trening på et nivå som føles lett, dvs. «pratefart». Her forbrennes fett og utrente vil også oppnå god formforbedring på dette nivået. 

Egner seg for:

  • Nybegynnere som vil bedre formen
  • Trente personer som restitusjon etter harde økter eller konkurranser
  • Personer som ønsker å gå ned i vekt
  • Varighet fra 30 minutter og oppover avhengig av grunnlaget. Godt trente kan gjerne kjøre vesentlig lengre økter

Nivå 2

Rolig trening med noe høyere intensitet: treningspuls 65-75 % av makspuls. Fremdeles et nivå hvor de fleste kan holde på en god stund uten problemer og passer også for de fleste; fra nybegynnere som har kommet i gang til konkurranseutøvere. Nybegynnere kan gjerne veksle mellom nivå 1 og dette nivået. Også topptrente utøvere legger en god del av treningen på dette nivået. 

Du kan oppnå:

  • God bedring i hjertets evne til å pumpe blodet rundt i kroppen
  • God økning av de små blodårene som finnes i musklaturen
  • Økning i enzymene som er knyttet til transporten av oksygen
  • Styrking av muskelfibre og sener
  • Gunstig effekt i forhold til tap av fettmasse
  • God bedring av utholdenheten

Nivå 3

Middels intensitet: treningspuls på 75 – 80 % av makspuls. 
Oksygentilførselen er fremdeles tilstrekkelig til å dekke oksygenforbruket, men opprettholdelse av intensiteten på nivå 3 vil kjennes, du blir gradvis mer sliten. 
Passer best for godt trente til topptrente utøvere. For mosjonister har det liten hensikt å trene på dette nivået, de vil bryte ned mer enn de klarer å bygge opp igjen og musklene vil forbrenne karbohydrater fremfor fett. På grunn av nedbrytingen av muskelcellene bør godt trente alternere mellom nivå 3 og økter med lettere restitusjonstrening for å la kroppen «hente seg inn» igjen. 

Du kan oppnå:

  • Tilpasning til raskere fart, dvs. konkurransefart i renn / ritt
  • Bedring av utholdenheten
  • Heve den anaerobe terskelen, dvs. det nivået hvor oksygenforbruket er større enn det blodet kan ta opp

Nivå 4

Høy intensitet: treningspuls på 85 – 90 % av makspuls 
Dette er anaerob trening. Det vil si at oksygenopptaket ikke dekker forbruket. Slaggstoffer akkumuleres (melkesyre) og beina blir «sure». Denne intensiteten kan og skal kun opprettholdes i korte intervaller på 3–5 minutter.
Nivå 4 er aktuelt for konkurranseutøvere og godt trente utøvere med meget solid treningsplattform. Sistnevnte gruppe bør begrense nivå 4 trening til en gang per uke.


Treningsmetoder for økt utholdenhet

Aerob utholdenhetstrening kan gjennomføres både som langkjøring og intervalltrening. Veksling mellom disse treningsmetodene anbefales. Intervalltrening innebærer veksling mellom høyere og lavere intensitet og kan oppnås gjennom trening i kupert terreng (naturlig intervall) hvor terrenget gir intensitetsvariasjonene, eller som fartslek hvor man på forhånd bestemmer seg for lengden og intensiteten på dragene og de rolige mellomfasene (f.eks. antall lyktestolper som skal passeres eller tid på dragene). Varighet fra 20 minutter til 1 ½ time.


Langkjøring skal gjennomføres med relativ jevn intensitet og på et moderat nivå slik at du klarer å holde farten gjennom hele økten. Varighet fra en til tre timer.

Periodisering 

Sammenhengen mellom den harde og den rolige treningen spiller stor rolle for treningseffekten du får. Kroppen må få tid til å hente seg inn etter hardøkter, og tommelfingerregelen er at jo høyere intensitet, desto lenger restitusjonstid kreves. 

For nybegynneren er det tilstrekkelig å trene på nivå 1 med en eller to hviledager mellom øktene, mens de som er litt trent, kan variere mellom intensitetsnivå en og to, gjerne etter mønsteret  N1 + N2 + N1 + N1 + N2 + N1 + N1 osv., med hviledager innimellom. 

Godt trente utøvere kan med fordel legge inn økter på nivå 3 hver tredje eller fjerde økt, og kan også kjøre N4-økter inntil en gang i uken i oppkjøringen før sesong. Også treningsmengden bør varieres, f.eks. med en rolig uke etter to relativt harde uker.